Anita
Pedagogiske apper. Det finnes etter hvert mange ulike pedagogiske apper, kanskje spesielt rettet mot begynneropplæringen, og mange av dem er laget for å bidra til å fremme barns skriveferdigheter eller språkhandlinger.
Men hva skiller de gode appene fra de mindre gode? For å presentere noen pedagogiske apper har vi fått hjelp av Ellen Cecilie Romstad, høyskolelektor ved HiØ. Hun har fått i oppdrag å presentere noen pedagogiske apper som kan bidra til helhetlig og variert språkopplæring. Opplæring av nettvett til barn og unge. Pedagogiske valg. Faginstanser og styringsdokument. Digitale verktøy i skolen. Lærere trenger mer kunnskap om teknologi.
På få år har skoler og barnehager fått store mengder nettbrett og andre digitale verktøy.
Et nytt EU-prosjekt skal se på hvilke krav dette stiller til lærerutdanningen. Av Walter Norman Wehus – Teknologien beveger seg så raskt at nå sier politikerne at alle elever skal ha en iPad. Men man lærer ikke matematikk bedre bare fordi man har et nettbrett, sier universitetslektor Birte Simonsen ved Institutt for pedagogikk på Universitetet i Agder (UiA). Simonsen mener kommuner viser seg frem ved å kjøpe nettbrett og datamaskiner til alle elevene uten at de har en plan for hva de digitale hjelpemidlene skal brukes til. Konnektivisme. Tusenvis strømmer til Facebook-gruppe for deling av digital undervisning. Han er ikke lærer Geir Sande Nilsen, men har jobbet med teknologi og utvikling.
I tillegg hjelper han gründere i oppstartsfasen. – Hvorfor startet du opp denne gruppa? – Jeg skulle jo egentlig ha gjort noe annet, men jeg har så mye innsikt og nå er vi en prekær situasjon, så jeg fant ut at dette var tiden for å starte en digital dugnad, sier Nilsen. Geir Sande Nilsen startet Facebook-gruppa, Corono-dugnad for digitale lærere, på onsdag kveld. Fredag formiddag har over 31 000 meldt seg inn. – Ja det har tatt av. Ny situasjon – ny læring Mange deler egne opplegg som de legger fritt tilgjengelig for andre inne på gruppa.
. – Det er en del akademikere med i gruppa. Det deles og diskuteres både stort og smått på gruppa. – Det aller viktigste nå er å ta vare på menneskene og barna. Å bruke teknologi i undervisningen – smarte valg. En lærer som skal ta i bruk teknologi i undervisningen, må alltid vurdere: Hvordan og hvorfor velger jeg apper som læringsverktøy?
Det dreier seg om å ha en «profesjonsfaglig digital kompetanse». Dette innebærer at du som lærer må ha teknologisk, faglig og pedagogisk kompetanse som gjør deg i stand til å tilpasse din egen undervisning til kompetansemål, klasse og elev. . Det digitale påvirker hvilke ferdigheter som skal læres. Denne linken viser til bruk av digitale læremidler i skolen. Positiv til bruk av digitale verktøy. Tiden er omme for debatt om skjerm eller papir i skolen. Vi liker å se på oss selv som en høyteknologisk nasjon, med god digital infrastruktur som gjør oss konkurransedyktige i internasjonal sammenheng.
Reagerer på mobilnekt: – Gjør barna en bjørnetjeneste – VG. Digitaliseringsministeren mener barn ikke bør få smarttelefon og i Stavanger innføres mobilforbud i skolen.
IKT-Norge mener begge er på bærtur. – Som både mamma og leder for en bransjeorganisasjon forstår jeg behovet for å verne barn mot alt som er skummelt, som uønsket innhold på nettet. Som voksne har vi selvsagt et ansvar, men dersom vi tror at vi utfører det ansvaret ved å nekte barna våre teknologi, så tror vi feil. Barna vil alltid finne en utvei. På samme måte som du og jeg fant pornoblader under en stein i skogen da vi var små, sier direktør i IKT-Norge, Heidi Austlid til VG.
Hun reagerer både på at digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) har gått ut og sagt at han mener foreldre ikke bør gi barn smarttelefon før de begynner på ungdomsskolen og at den nye koalisjonen som skal styre Stavanger kommune ifølge Klassekampen ønsker å innføre mobilforbud i hele grunnskolen, samt at elever fra første til fjerde klasse ikke lenger skal få private nettbrett.
Bruk av digitale verktøy i elevers læringsarbeid – med fokus på sammenhengen mellom læring og vurdering for læring. Petter Kongsgården Høgskolen i Telemark/Universitetet i Bergen Rune Johan Krumsvik Universitetet i Bergen Emneord (Nøkkelord): Læring, vurdering for læring, bruk av digitale verktøy i læringsarbeid Sammendrag.
Bruk av digitale verktøy som læringsstrategi for å øke mestringsfølelse og tekstproduksjon. BRUK AV MOBILTELEFON I SKOLEN. Læreres digitale kompetanse i en digital skolehverdag. Læremidlene – et tema som forsvant i skoledebatten. Læremiddelfeltet er i stor endring for tiden, og mange er usikre.
Ja, vi er ikke engang enige om hva vi skal kalle de hjelpemidlene vi benytter i skolens læringsarbeid; er det læremidler, læringsressurser, verktøy for læring eller pedagogiske tekster vi snakker om? I en bok jeg nylig har gitt ut, Skolens tekster – et utgangspunkt for læring, har jeg foreslått at vi kan skille mellom læremidler som er utformet ved hjelp av tegn som må tolkes (som verbalspråk, bilder, lyd), det vil si tekster, og hjelpemidler som ikke er meningsbærende i seg selv, som verktøy vi bruker for å realisere tekster (for eksempel skriveredskaper og nettbrett) eller gjenstander vi benytter for å motivere og aktualisere (for eksempel utstoppede dyr eller konkretiseringsmateriell (Skjelbred, 2019, s. 22). Jeg har kalt alle disse for læremidler. Dette er et innarbeidet begrep som også benyttes i både tidligere og nåværende læreplaner. Bedre Skole Denne artikkelen er tidligere publisert i Bedre Skole nr. 4-2019.
Tiden er omme for debatt om skjerm eller papir i skolen. Kunnskapsdepartementets digitaliseringsstrategi. Digital Skolehverdag. Digitale steg mot fremtidens skole. Teknologi har blitt dagligdags på de aller fleste arenaer i samfunnet – unntatt i skolen.
Klasserommet er kanskje det siste stedet hvor innføring av teknologi og digitale verktøy fortsatt ses på med en viss skepsis. Vi skremmes bort fra å digitalisere skolen, på dårlig grunnlag. Skrevet av Atle Skaftun, professor ved Lesesenteret, UiS og Kolbjørn Brønnick, professor ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiS.
Mens stort sett de fleste områder i samfunnet digitaliseres uten større kontroverser, er digitalisering i skolen fremdeles et kontroversielt spørsmål om tilgang til teknologi. Det er en tydelig dreining mot 1-1-løsninger, som innebærer at hver elev har sin egen datamaskin av ett eller annet slag. I en spørreskjemaundersøkelse sendt til alle skoleeiere i Norge (Skaftun 2018, svarprosent 70 %), kommer det fram at 48 % av kommunene har gjort politisk vedtak om 1-1-løsning for ungdomstrinnet.
Hva snakker vi om når vi snakker om digitalisering i skolen? - Lesesenteret. Mange har meninger og spørsmål om PC og nettbrett i skolen. Men digitalisering i skole og barnehage er ikke én ting, med enkle svar. Er iPad i førsteklasse en god eller dårlig idé? Lærer ungdommene mer med mulighetene det gir å ha egen PC, eller sitter de bare og virrer i sosiale medier?
Kan vi fortsatt fordype oss i lange tekster når vi leser dem på nettbrett, eller gjør lesing på skjerm at vi mister konsentrasjonen fullstendig? Spørsmålene er mange når det handler om digitalisering og lesing og skriving, ikke minst når det handler om skolen. Nytt forskningsfelt – Utviklingene har gått utrolig raskt, særlig de siste årene. Smarte valg når du skal bruke teknologi i undervisningen. En lærer som skal ta i bruk teknologi i undervisningen, må alltid vurdere: Hvordan og hvorfor velger jeg apper som læringsverktøy? Det dreier seg om å ha en «profesjonsfaglig digital kompetanse». Fordeler med digitale verktøy. Du kan fint gjøre hverdagen i barnehage og skole forutsigbar med god struktur uten å bruke teknologi. Kombinasjonen av pedagogisk tilrettelegging og digitale verktøy gir imidlertid flere tilpasningsmuligheter.
I digitale verktøy finner du mange funksjoner som er laget nettopp for å gi oversikt og strukturere informasjon, som kalendere, notatapper, tidtakere og påminnelser. I tillegg har du flere funksjoner og muligheter i digitale verktøy du kan bruke for å tilrettelegge for andre behov som visuell og auditiv støtte, diktering og tilgjengelighetsfunksjoner. Når du kombinerer pedagogisk tilrettelegging, for eksempel en dagsoversikt med teknologi, har du gode muligheter for å gjøre innholdet tilpasset og tilgjengelig for barna. Digitale verktøy gir også flere fordeler. All støtte tilgjengelig i lomma Smarttelefon er et lett tilgjengelig verktøy fordi du kan ha den med deg over alt. Skolens mandat for dannelse innebærer også digital dannelse. Seterra - det ultimate stedet for geografiquizzer! Kart i skolen. Slik har digitale læremidler endret skolehverdagen.
Nye digitale verktøy endrer skoleundervisningen og gjør at læreren må innta en ny rolle med annen type veiledning. Om prosjektet Prosjektet er utført av Institutt for pedagogikk, Universitetet i Oslo, på oppdrag fra Utdanningsdirektoraret. Forskerne har samarbeidet med kolleger ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo og Norges miljø- og biovitenskaplige universitet.
Blir det noen forskjell på undervisningen når læreren bruker digitale læremidler framfor papirbaserte? Og hvordan påvirker det lærerens rolle? Dette har 15 skoleforskere undersøkt gjennom tre år. Forskerne stilte blant annet spørsmål om hvordan læremidlene benyttes, hvordan endres hverdagen som lærer når det er mer bruk av flere kilder og hva krever dette av lærere og elever? Iktsenteret.no er lagt ned. Spillbasert læring Public Group.