Fra misoppfatning til mestring | Matematikksenteret. Elever som presterer lavt i matematikk | Matematikksenteret. Matematikkvansker | Pedlex. Hefte: Tilpasset opplæring i matte - Dysleksi Norge. Elever med matematikkvansker finnes i alle klasserom. Forskning viser at ca. 5 % har spesifikke matematikkvansker, kalt dyskalkuli. I tillegg er det rimelig å anta det er rundt 20 % som har generelle vansker med matte, innen ulike områder. Felles for de alle er at de som oftest har stagnert tidlig i opplæringen. Nyere forskning viser at elever med matematikkvansker ofte strever med telling, oppfatning av antall, relasjonelle ferdigheter, sammenligning av to tall, posisjonssystemet og enkel aritmetikk.
På bakgrunn av dette, tar vi i dette heftet for oss grunnleggende regneferdigheter og viser hvordan elever kan støttes på veien mot forståelse gjennom bruk av konkreter og halvkonkreter. Vårt mål med dette heftet er å gi deg som lærer noen praktiske tips til hvordan du best mulig kan hjelpe elevene dine til å oppleve mestring. Heftet sitt fulle navn er ”Når matematikk blir vanskelig – hvordan ivareta elever med matematikkvansker i klasserommet?”. RoS/Plakat Plus – Pind og Bjerre. Plakater med RoS/Plus-strategierne til at understøtte elevernes mulighed for at få et bredt repertoire af hensigtsmæssige regnestrategier til addition af to encifrede tal. Der leveres en bog på 60 sider med introduktion til hvordan man arbejder med regnestrategier og hvordan man kan bruge plakaterne i undervisningen.
Plakaterne leveres som pdf-filer med fri kopieringsret til hele skolen. Materialet består af: 11 A4 farveplakater (pdf-fil)De samme 11 plakater i sort/hvid, som eleverne selv kan farvelægge (pdf-fil)17 A4 plakater med de samme strategier illustreret meget enkelt, tilpasset specialpædagogiske formål (pdf-fil)A4 evalueringsark med de 11 strategier til elevernes selvevaluering (pdf-fil)A3 oversigtsark med de 11 strategier (pdf-fil)Regnestykke-kort til forskellige aktiviteter (A3 og A4) (pdf-fil)Forældrebrev med kort gennemgang af strategierne (pdf-fil)Vejledning i, hvordan materialerne bruges (pdf-fil)En bog på 60 sider A4 med alle ovenstående materialer (fysisk bog) Kooperativ matematik | Kooperativt Lärande. Matematik handlar inte om att endast lära in siffror och tabeller utantill, utan det handlar om att förstå varför 1+1 är lika mycket som 2.
Att förstå processen bakom och sambandet mellan siffror. Därför är det bra att praktiskt få prova sig fram och diskutera med andra. Det är enormt viktigt för utvecklingen att kunna få sätta ord på sina kunskaper och pröva använda ämnesspecifika ord! Med hjälp av grundprinciperna kan du skapa oändligt många övningar i grupp med hjälp av kooperativt lärande. Förfarandet för det är: Nedan följer ett urval av sätt att arbeta med olika områden inom matematik med hjälp av strukturer eller grundprinciperna, men möjligheterna är oändliga när du utgår från att använda samarbete för att lära ut matematik!
Taluppfattning Använd Runda bordet för att skriva ett tal på flera olika sätt. Addition, subtraktion, multiplikation och division Använd Hitta en kompis eller Mina ord/Dina ord för att lösa mattetal med kompisar. Problemlösning Använd strukturen Inspireras! Dynamisk kartlegging | Dynamisk Undervisning. Målet med dynamisk kartlegging er å få et godt grunnlag for å tilpasse matematikkopplæringa for eleven. Dette er en dialogbasert kartlegging som tilfører en del informasjon som tradisjonelle matematikktester i liten grad gir. Fokuset rettes mot hva som skal til for å hjelpe eleven til å nå et nytt funksjonsnivå. Kartlegginga vil dermed kunne avdekke: Hva mestrer eleven uten hjelp?
Hva mestrer eleven med støtte fra en kompetent voksen? Hva slags type støtte fungerer slik at eleven får oppleve mestring, og hva vil eleven kunne lære i framtida? Hva er det som hindrer eleven i å forstå? Dette er informasjon som er svært relevant når tiltakene skal planlegges. Dynamikken i kartleggingen Dynamikken i denne type kartlegging ligger i at kartleggingslederen støtter eleven. Den vurderende spørsmålsformen, der læreren stiller spørsmål og der eleven i hovedsak svarer rett eller feil. I dynamisk kartlegging er det viktig å forsøke å stille spørsmålene på den assisterende måten. Hvem kartlegger?
Teori. Matteintervju - www.kjelltotland.com. Bruk spørsmålene som drøftingsutgangspunkt i samtalen med eleven. Gi gjerne eleven et ark slik at eleven kan vise hvordan han/hun tenker og hva han/hun gjør. Forståelse av tid: Kan eleven nevne månedene? Har eleven problemer med andre sekvenser (tall, klokkeslett, dag, uker)? Har eleven problemer med forståelse av sammenhenger mellom sekunder, minutter, timer, dager, døgn, måneder, årstider, år. Spørsmål: Hvor mange sekunder er det i et minutt, hvor mange minutter er det i en time, osv. Automatisering og prosedyrer: Er gangetabellen automatisert? Matematikk og språk/begrepsforståelse: Forstår eleven addisjon, subtraksjon, divisjon og multiplikasjon? Rom-retning, sekvensiering, kompleksitet, visuo-spatiale forhold: Geometri og konstruksjon?
Overslagskalkyler/praktisk matematikk/læringsstrategi: Hvor høyt er rådhuset i Oslo? Andre spørsmål: Hvordan oppleves matematikk? Copyright © 2015 Kjell Totland Psykologtjenester. Pluss og ganger - www.kjelltotland.com. De siste 10-15 årene jeg praktiserte i PP-tjenesten begynte jeg å gjøre erfaringer med at ungdomsskoleelever som strevde med matematikkfaget ofte hadde et felles problem: De forstod ikke alltid sammenhenger mellom viktige regneoperasjoner. Blant annet la jeg merke til at de kunne streve med å forstå sammenhengen mellom addisjon og multiplikasjon, eller i alle fall å forstå dette så godt at de kunne gi en god, generell forklaring på dette. Grunnen til at jeg ikke hadde lagt merke til dette tidligere, skyldtes nok flere forhold: For det første har jeg selv alltid likt dette faget og implisitt forstått en del sammenhenger uten å ha behov for noe slik forklaring, og derfor regnet med at dette også gjaldt for andre.
For det andre hadde disse elevene rent teknisk ikke problemer med utføring av addisjon- og multiplikasjonsstykker. På bakgrunn av disse erfaringene har jeg derfor i økende grad satt av tid til å intervjue elever med matematikkvansker blant annet med fokus på slike sammenhenger. Desi og desimeter - www.kjelltotland.com. I den tiden jeg jobbet i PP-tjenesten gjorde jeg en del erfaringer med å snakke med ungdomsskoleelever å to-manns-hånd om deres behov og utfordringer i tilknytning til matematikkfaget, først gjennom et semistrukturert intervju, senere omkring noe av det som da kunne se ut til å være deres behov og utfordringer.
En «gjenganger» av vansker dreide seg om problemer med å forstå sammenhengen og betegnelsene knyttet til ulike forstavelser (desi, centi og milli) og aktuelle måleenheter (lengde, volum, tyngde). Et vanlig tegn på at de strevde med dette var at de på spørsmål om hva «desi» betyr, som regel svarte «desimeter». Og hvis jeg da fulgte opp med å spørre om desiliter også var desi, kunne jeg få det samme svaret, eller at eleven ble usikker på svaret. På bakgrunn av disse erfaringene utviklet jeg en samtaleform som dreide seg om det å sammen med eleven lage et matrisediagram, som jeg har tegnet opp nedenunder. Som ved mange gode samtaler blir ofte veien til Rom til underveis. Måleenheter. Alle teller! Digital kartleggingsprøve i matematikk. Talblindhed - en forskningsoversigt - SFI. Denne rapport giver en oversigt over viden om talblindhed (også kaldet dyskalkuli) i Danmark, Norge, Sverige og Storbritannien.
Mennesker med talblindhed mangler den grundlæggende evne til at forstå tal og mængder, hvilket kan være et stort handicap i hverdagen. Rapporten beskriver den omfattende faglige diskussion, der har været om talblindhed i disse lande. På den baggrund konkluderer forskerne, at det giver god mening at tale om talblindhed som en diagnose på linje med ordblindhed. Forskerne opstiller også en samlet definition på talblindhed. Denne rapport giver en oversigt over området talblindhed (dyskalkuli), særligt i Danmark, Norge, Sverige og Storbritannien. BAGGRUND Der er efterhånden åbnet op for erkendelsen af, at nogle mennesker har det særligt svært med tal. Fænomenet dyskalkuli er en anerkendt tilstand og diagnose med betegnelsen ”81.2 Specifik regnevanskelighed (dyskalkuli)” i WHO’s ICD-10 (International Classification of Diseases and Related Health Problems).