Matemáticas en la ESO Climate Change - United Nations Sustainable Development 2019 was the second warmest year on record and the end of the warmest decade (2010- 2019) ever recorded. Carbon dioxide (CO2) levels and other greenhouse gases in the atmosphere rose to new records in 2019. Climate change is affecting every country on every continent. It is disrupting national economies and affecting lives. Weather patterns are changing, sea levels are rising, and weather events are becoming more extreme. Although greenhouse gas emissions are projected to drop about 6 per cent in 2020 due to travel bans and economic slowdowns resulting from the COVID-19 pandemic, this improvement is only temporary. Saving lives and livelihoods requires urgent action to address both the pandemic and the climate emergency. The Paris Agreement, adopted in 2015, aims to strengthen the global response to the threat of climate change by keeping a global temperature rise this century well below 2 degrees Celsius above pre-industrial levels.
Døme 8.-10. trinn: Rike og fattige land Rike og fattige land kan vere eit sentralt tema i samfunnsfag på ungdomstrinnet. Temaet er eigna til å sjå fleire hovudområde i samanheng, og til å bruke dei opningane utforskaren gjev til varierte metodar og innfallsvinklar. Kort oppsummertOpplæringa skal medverke til at elevane opparbeider seg kompetanse innanfor temaet fattig og rik ved å sjå på skilnader mellom land, levekår og samfunnsstrukturar. Elevane skal bruke statistisk materiell til å få kunnskap om variasjonar i levekår. Samstundes skal dei tileigne seg kompetanse i å lese og tolke statistikk slik at dei kan bruke statistikk som informasjonskjelde. Operasjonalisering av kompetansemål Framlegg til val av kompetansemål I dette dømet er det valt å ta utgangspunkt i kompetansemål frå hovudområda geografi, historie og utforskaren. Geografi Historie gjere greie for kolonialisme og imperialisme og gje døme på avkolonialisering Utforskaren Kva inneber kompetansemåla I framkant av opplæringa kan det vere nyttig for læraren å tenkje over
Matematicracks – Ingenio y matemáticas Effects | Facts We already see effects scientists predicted, such as the loss of sea ice, melting glaciers and ice sheets, sea level rise, and more intense heat waves. Scientists predict global temperature increases from human-made greenhouse gases will continue. Severe weather damage will also increase and intensify. Our Trajectory Earth Will Continue to Warm and the Effects Will Be Profound Global climate change is not a future problem. Effects that scientists had long predicted would result from global climate change are now occurring, such as sea ice loss, accelerated sea level rise, and longer, more intense heat waves. "The magnitude and rate of climate change and associated risks depend strongly on near-term mitigation and adaptation actions, and projected adverse impacts and related losses and damages escalate with every increment of global warming." Some changes (such as droughts, wildfires, and extreme rainfall) are happening faster than scientists previously assessed. Future Effects in the U.S.
Læreplan i samfunnsfag Undring og utforsking Elevane skal kunne undre seg over, reflektere omkring og vurdere korleis kunnskap om samfunnet blir til. Med utgangspunkt i si eiga livsverd skal dei uttrykkje nysgjerrigheit og vere aktivt kunnskapssøkjande og -skapande saman med andre, i og utanfor klasserommet. Samfunnskritisk tenking og samanhengar Elevane skal forstå samanhengar i samfunnet og kunne vurdere kunnskap, hendingar og fenomen frå ulike perspektiv. Demokrati og medborgarskap Elevane skal forstå korleis geografiske, historiske og notidige forhold har lagt og legg føresetnader for høvet menneska har til å samarbeide, organisere seg og ta avgjerder i samfunn. Berekraftig utvikling Elevane skal forstå korleis geografiske, historiske og notidige forhold har lagt og legg føresetnader for korleis menneska dekkjer behova sine og fordeler makt og ressursar. Identitetsutvikling og fellesskap
Matemáticas ESO Carmelitas Jaén: Terremotos logarítmicos ¿Logaritmo? ¡Qué palabra tan rara! ¡Seguro que es algo muy difícil! ¿Para qué servirán? ¡Qué cosas tan extrañas tienen las Matemáticas! Más de uno de vosotros me ha transmitido algunas de las anteriores frustraciones matemáticas. Os recuerdo que fueron inventados por John Naiper (1550 - 1617), aquel matemático excéntrico que recibía en su castillo a sus invitados vestido con túnica negra, un cuervo en el hombro y practicaba la brujería y las artes oscuras (en fin, es cierto que algunos matemáticos están un poco locos). Los logaritmos se inventaron para ser unas máquinas de cálculo, como lo son actualmente las calculadoras científicas. Vale, pero ahora ya tenemos calculadoras. El genial y enigmático John Naiper Se me vienen a la cabeza unas cuantas muy importantes, pero hoy quiero relacionarlos con unas noticias que desgraciadamente han plagado nuestras pantallas televisivas de imágenes impactantes. Hablo de los terremotos. M = log A + C 7 = log A luego A = 10 elevado a 7
Negative effects of climate change | Greenpeace International A stable climate is a vital foundation for all life on Earth — but our climate is now changing dangerously fast, with widespread and harmful effects on people and the wild places we love. Melting ice sheets and glaciers are adding to sea level rise, putting millions at risk. Heatwaves, droughts and fires are becoming more ferocious. We can't wait any longer. Glaciers and polar ice are melting As the climate warms, glaciers are melting. Sea levels are rising, faster As glaciers and land-based ice sheets melt, they contribute to sea level rise. Ramped up droughts, floods and other extreme weather More extreme droughts, tropical cyclones, forest fires, and intense rainfall are projected for our warming climate. Climate change ecosystem and extinction threats From tropical mountain cloud forests to polar pack ice, we must protect the ecosystems that enrich our lives with beauty and adventure. Air pollution is worse with climate change What is Greenpeace doing? What can you do?
FNs bærekraftsmål 1: Den siste milliarden: Å utrydde fattigdom Den siste milliarden: Å utrydde fattigdom Når du skal undervise i FNs bærekraftsmål må du først forklare for elevene hva bærekraftsmålene er, hva de prøver å oppnå og når det skal være gjort. Kort fortalt kan man si at det er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Det neste du må gjøre er å forklare de enkelte bærekraftsmålene. På de nye læreplanene som kommer i 2020 er bærekraftig utvikling ett av tre tverrfaglig temaer. Hva er fattigdom? Den “siste milliarden” mennesker som fortsatt lever i ekstrem fattigdom står øverst på FNs gjøremålsliste. Fattigdom er mangel på livsviktige ressurser. For å kunne skille mellom ulike grader av fattigdom brukes begrepene absolutt fattigdom og relativ fattigdom. Absolutt fattigdom innebærer at man ikke får dekket helt grunnleggende behov som mat, klær og hus. Relativ fattigdom er fattigdom sett i forhold til størstedelen av befolkningen i et land. Utrydde fattigdom Hva gjør vi?
¡Abajo los radicales! Kyoto Protocol - Targets for the first commitment period Targets for the first commitment period The targets for the first commitment period of the Kyoto Protocol cover emissions of the six main greenhouse gases, namely: • Carbon dioxide (CO2); • Methane (CH4); • Nitrous oxide (N2O); • Hydrofluorocarbons (HFCs); • Perfluorocarbons (PFCs); and • Sulphur hexafluoride (SF6) The maximum amount of emissions (measured as the equivalent in carbon dioxide) that a Party may emit over a commitment period in order to comply with its emissions target is known as a Party’s assigned amount. Kyoto Protocol Reference Manual on Accounting of Emissions and Assigned Amounts Countries included in Annex B to the Kyoto Protocol for the first commitment period and their emissions targets Amendment to Annex B of the Kyoto Protocol The Protocol mirrors the Convention in recognizing the specific needs and concerns of developing countries, especially the most vulnerable among them.
FNs bærekraftsmål 3: Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle mennesker Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle mennesker Alle skoler må forholde seg til FNs bærekraftsmål på en eller annen måte. FNs bærekraftsmål gjelder for alle overalt i verden og skal nås innen 2030. FNs bærekraftsmål 3 handler om å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle mennesker, uansett alder. Store og omfattende mål med andre ord. Det er verdt å merke seg at verdens helsestatus er bedre enn noen gang, men å komme helt i mål kan være vanskelig. Å sikre gode helsetjenester til alle mennesker i verden krever ekstra smarte løsninger, gode systemer, kvalifisert helsepersonell og mye penger. Å oppnå god helsehjelp til alle i hele verden er en oppgave verdens skarpeste hjerner strever med. - Det er alltid en fare for “hjerneflukt”, at de klokeste hodene blir rekruttert til mer velstående land. Hva kan du gjøre? Det er flere ulike temaer du må snakke om når du snakker om god helse for alle. Andre aktiviteter kan være å se på forskjellene mellom rike og fattige land.