Således slutshames en statsminister Nu kender det meste af den vestlige verden så vores statsminister. Ikke for det gode, hendes politik, handlekraft eller ambitioner på nationens vegne. Men på grund af hendes blonde hår og lange stænger. Hårdest til stålet gik den borgerlige klummeskriver Andrea Peyser fra New York Post, der under overskriften 'Flirty Obama owes us an apology' skyder med skarpladt kvindehad, så jeg ikke mindes at have læst noget lignende. LÆS OGSÅThorning om 'selfie': Det var ikke upassende Først lidt løst og fast om præsident-statsminister-mødet til Mandelas mindehøjtidelighed omkring Thornings krop: »The president flirted, giggled, whispered like a recalcitrant child and made a damn fool of himself at first sight of Denmark's voluptuously curvy and married prime minister, Helle Thorning-Schmidt«. Vi forstår altså, at Helle Thorning-Schmidt er yppig og kurvet, hvilket er en interessant betragtning, da hun ellers herhjemme oftest bliver skældt ud af andre kvinder for at være for tynd.
Radikale illusjoner Mer fra Dagbladet Meninger: - Siden han bare voldtok meg litt, kan vi dele skylden 50/50 Bittelitt voldtatt eller veldig voldtatt? Grunnloven blir lettere å forstå Fremover bør den fornyes naturlig og gradvis ved at man bruker mer tidsmessig prosa. Norges «kapasitetsproblemer» Norge må klare å øke vår «kapasitet» til litt mer enn 0,1 prosent av Libanons. - Hun var en av 13 renholdsarbeidere som fikk sparken på julaften Tilliten til sunn fornuft må tilbake. Mørke over Tibet Hva skjer egentlig i Tibet? Send oss en kronikk eller et debattinnlegg! Se hvordan » POLITISKE IDEER: Nylig var jeg på en venstresidefest i Stockholm. Så kom koret. Ikke én av dem kunne synge reint, men de kompenserte med imponerende høyt volum. Den intense kløen jeg føler i møte med denne typen militante livstilsradikalister har sikkert noen intolerante sider som har kommet med alderen. Det anarkofeministiske koret irriterte meg såpass mye at jeg måtte google dem.
2013/12/21/rompamos-el-silencio-sobre-lo-que-sucede-en-espana/?fb_action_ids=10202695496369084&fb_action_types=og.likes&fb_source=other_multiline&action_object_map=%5B1420669308170531%5D&action_type_map=%5B"og.likes"%5D&action_ref_map=%5B%5D Les escribo con un sentimiento de conmoción e indignación. Les escribo a base de que quiero a muchas personas que se encuentran en lugar geográfico específico, España, que dentro de unos días emprenderá el camino desde una democracia abierta hacia una (pseudo) democracia fascista y autoritaria. Les escribo a base de lo sucedido en Kärrtorp, Estocolmo (en donde un grupo de choque fascista atacó a una manifestación pacifica anti-racista hace unos días) y lo que sucede ahora en España, lo veo como una misma cosa: el avance del fascismo y la indiferencia de la sociedad ante todo lo que sucede. Este viernes (20 de diciembre) el gobierno de España aprobará una ley cuya meta es acabar con las protestas y las manifestaciones. Este sábado pasado en Madrid se organizó una de las 6 000 manifestaciones que España ha visto el ultimo año. ¿Las infracciones? La prohibición en contra de manifestaciones no comunicadas también se aplicará sobre las redes sociales.
Kjærlighet i tiggernes tid « Vernepleieren Illustrasjonsfoto: Hans Anders Museth Brønmo Skompamæ, sa hun og kysset meg lenge og hardt på munnen så noen kunne ta bilde. I love you, sa jeg. Guri Riksaasen skriver her om sitt møte med Elena fra Romania. Kjærlighet i tiggernes tid Det er ikke lenger politisk. Hun hadde sin faste plass utenfor kontoret der jeg jobber. Hallo, vi har jo fest her. Hun strakte ut koppen sin og sa please maddam, please. Det var en dårlig dag som snudde alt. Det ble sommer. Jeg har tre barn og har alltid vært alene. Det regnet. Noen dager senere regnet det igjen. Elena, vet du at jeg har et helt hus i Sverige med strøm og vann, tørrmat og alt som trengs i et hjem? Du lurer kanskje på hvordan vi kunne snakke så mye sammen, om jeg kjenner hennes språk eller om hun kanskje snakker engelsk. Men turen med microbuss fra Norge til Romania kostet 2000 kroner og det var mer penger enn de hadde da. Elena tok hendene mine i sine og så meg dypt inn i øynene. Skompamæ, ropte hun. Elena tror på Jesus. Elena var glad.
Det nye evangeliet Publisert den 31. jan 2014, kl. 11:33 av Mer fra Dagbladet Meninger: - Siden han bare voldtok meg litt, kan vi dele skylden 50/50 Bittelitt voldtatt eller veldig voldtatt? Grunnloven blir lettere å forstå Fremover bør den fornyes naturlig og gradvis ved at man bruker mer tidsmessig prosa. Norges «kapasitetsproblemer» Norge må klare å øke vår «kapasitet» til litt mer enn 0,1 prosent av Libanons. - Hun var en av 13 renholdsarbeidere som fikk sparken på julaften Tilliten til sunn fornuft må tilbake. Mørke over Tibet Hva skjer egentlig i Tibet? Send oss en kronikk eller et debattinnlegg! Se hvordan » LØRDAGSKOMMENTAREN: En uke etter kommunevalget i 2015 ser Arbeiderpartiet seg nødt til å innkalle til en internasjonal pressekonferanse. «Den gode nyheten er at vi vant valget», oppsummerer Jan Bøhler på det første krisehåndteringsmøtet for den nye bystyregruppa. Nokså langt bak i salen er det en ung nykommer, en av våre nye landsmenn som man gjerne kaller dem, som ber om ordet.
Silicon Valley’s Dysfunction Fetish Chamath Palihapitiya is not a dumb or heartless man. A former Facebook employee, venture-capitalist multimillionaire, and owner of the Golden State Warriors, he's gotten into Silicon Valley's inner circle as a prominent backer, for instance, of FWD.us, Mark Zuckerberg's political lobbying group, and he's spent a lot of his social and financial capital pushing for good causes in areas like health care. He's clearly not someone who takes the suffering of others lightly. So it's surprising that in an interview last week, Palihapitiya revealed that he is entirely emblematic of Silicon Valley's extreme myopia when it comes to the political system, and dismissive of those who suffer when the system grinds to a halt. Here's the key moment, which occurred late in an interview with "This Week in Start-ups" host Jason Calacanis. Palihapitiya: The government, they're completely useless. Calacanis: The government got shut down today and the stock market went up 1 percent. [Applause.]
Tybring-Gjedde snakker ikke sant Stortingsrepresentant og leder i Oslo Frp Christian Tybring-Gjedde frykter snikislamisering i Norge. Han uttaler i Aftenposten 19. september 2013. “Det er ingen som har kontroll. 25-30 prosent av Oslos befolkning har i dag afrikansk eller asiatisk bakgrunn”. Ifølge Statistisk sentralbyrå har 710 000 personer innvandrerbakgrunn i Norge i 2013. Vi har ikke nøyaktige tall på hvor mange muslimer som finnes i Norge. Mot bedre vitende? Forskerne må regne seg fram til vår religiøse tro. Hvis vi bruker den første måten, er det 194 000 muslimer i Norge i dag - utfra antallet innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra muslimske land. Det vil si at 55 prosent av innvandrere med muslimsk bakgrunn i Norge, er medlem av et islamsk trossamfunn. Uansett hvordan en teller antall muslimer, utgjør de ikke mer enn 2-4 prosent av befolkningen i Norge. Tybring-Gjedde snakker heller ikke sant, trolig mot bedre vitende. Publisert:
Valget sett utenfra: Hvorfor nevnes ikke Breivik? Hvor ble det av Breivik i valgkampen? Siv Jensen og Jens Stoltenberg da 22. juli-rapporten ble lagt frem i august 2012 © Stortinget/Kureren Innenriks Valget sett utenfra: Hvorfor nevnes ikke Breivik? Kureren, 6. september 2013 - Vi vil ikke snakke om det i Norge. Det står en elefant ved navn Breivik i vårt norske valgkampglasshus, og den rører seg ikke. Verdenspressen følger valget i Norge. Det svaret alle forventer er at norske velgere vil støtte opp om ofrene for attentatet, sosialdemokratene, og straffe den ytre høyresiden. Men så er det ikke slik det ligger an, ifølge enstemmige norske meningsmålinger. Oslo-korrespondent Gísli Kristjánsson fra den islandske statskringkasteren RUV på Island er en av dem som dekker valget i Norge grundig. Islendingen bekrefter det vi har observert over lang tid i utenlandsk presse. Og ser man på hva internasjonal presse skriver og sier, har Kristjánsson helt rett i sin analyse. Siv Jensens parti omtales som populistisk og innvandringsfiendtlig.
Rescuing drowning children: How to know when someone is in trouble in the water Photo by Mario Tama/Getty Images The new captain jumped from the deck, fully dressed, and sprinted through the water. A former lifeguard, he kept his eyes on his victim as he headed straight for the couple swimming between their anchored sportfisher and the beach. “I think he thinks you’re drowning,” the husband said to his wife. How did this captain know—from 50 feet away—what the father couldn’t recognize from just 10? The Instinctive Drowning Response—so named by Francesco A. “Except in rare circumstances, drowning people are physiologically unable to call out for help. This doesn’t mean that a person that is yelling for help and thrashing isn’t in real trouble—they are experiencing aquatic distress. Look for these other signs of drowning when persons are in the water: So if a crew member falls overboard and everything looks OK—don’t be too sure.
Høyres givere sparer 108 millioner i skatt hvis Høyre vinner - Makro og politikk Etterkommerne etter skipsreder Fred. Olsen og krigshelten og skipsmegleren Inge Steensland kan ha gjort tidenes investering før valget i høst. Begge familier har nemlig gitt relativt beskjedne beløp i valgkampstøtte til partiet Høyre, men kan stå overfor en meget pen gevinst. Dersom Høyre vinner valget og får innført sitt forslag til ny formuesskatt, kommer nemlig de to familiene til å spare minst 26 millioner kroner i skatt i året. Men Olsen-arvingene og Steensland-arvingene er ikke alene. Den samlede besparelsen for alle de privatpersoner og eiere i selskaper som har støttet Høyre i valgkampen, tikker inn på totalt 108 millioner kroner. Til sammenligning har disse giverne tilsammen støttet partiet med 7,6 millioner. Det gir en gevinst på drøye 100 millioner kroner. Se den fulle oversikten over giverne og hvor mye de sparer her. Skattedebatt Høyre, som ligger fremst på meningsmålingene en drøy måned før valget, har varslet at de vil gjøre store endringer i skattesystemet. Valgkampstøtte
Feminisme og konspirasjonsteorier Publisert den 30. jul 2013, kl. 10:34 av Mer fra Dagbladet Meninger: Kan kulturministeren lokke Hollywood med bilder som dette? Geir Ramnefjell kommenterer. Polioutbrudd i Norge? Tusener av syriske flyktninger er ankommet til Syrias naboland og også til Europa. Valg i Assad-land Syrias president har bestemt seg for å velge seg sjøl til president for tredje gang, men utspillet blir neppe vellykket. - Foreldreinnsats har ingen positiv effekt på barnas skoleresultater Kan tvert imot virke skadelig - Påståtte overgrep mot kvinner og barn blir til «høyt konfliktnivå» Rettsystemet sikrer fedre for dårlig. Send oss en kronikk eller et debattinnlegg! Se hvordan » I vår kom Preben Z. Mange som har jobbet for å forebygge voldtekt, både aktivister og forskere, kjente seg lite igjen i dette bildet. Selv takket jeg ja da Dagbladet ba meg anmelde boka. Klok av skade, og dårlig mottakelse på tidligere utgivelse, ba han 26. april en stille bønn på sosiale medier:«Jeg har en bønn til alle redaktører der ute.
Fikk draps- og voldtektstrusler i to døgn etter at dette bildet ble offentliggjort Det er Skynews som i dag videreformidler historien til den britiske journalisten og feministen Caroline Criado-Perez, som kjempet for at ikke bare menn skulle figurere på britiske pengesedler. Hun vant etter hvert frem og for noen dager siden ble det klart at det fra 2016 vil bli forfatteren Jane Austen som skal figurere på den britiske tipundseddelen. Trusler døgnet rundt Etter at Criado-Perez deltok på sentralbankens avduking av det nye Austen-motivet, og etter at hun stilte opp på et bilde med sentralbanksjefen og to politikere, kokte det over på Twitter. I to døgn mottok hun nesten én trussel i minuttet på det sosiale mikrobloggnettstedet. Criado-Perez lot seg imidlertid ikke stoppe av dette, og svarte med å kreve at Twitter og politiet handler. - Dette er et fenomen som rammer særlig kvinner, og handler om å få dem til å holde kjeft fordi et spesielt type mannfolk ikke liker at kvinner ytrer seg eller at de svarer på tiltale. Hets av kvinner på nett Underskriftskampanje Tredje kvinnen
Minnet av Utøya som i en fotoblixt | Katrine Kielos | Ledarkrönika | Ledare Imorgon för två år sedan mördade Anders Behring Breivik under loppet av hundraåttionio minuter sjuttiosju personer. Psykologerna kallar det för fotoblixt-minne: att vi kommer ihåg var vi var och vad vi gjorde vid traumatiska händelser. Hela generationer minns var de befanns sig när John F Kennedy sköts i Dallas, det andra planet körde in i World Trade Center, Olof Palme mördades på Sveavägen eller Anna Lindh låg knivskuren på NK. Kanske inte varje detalj men minnet besitter en särskild levandekänsla. Och vi berättar. Den 22 juli 2011. Vi hör om skott på Utøya. ”Katrine, det verkar vara en koordinerad attack mot Arbeiderpartiet.” Jag minns när vi får veta att min vän har överlevt. En fotoblixt fryser snabba rörelser och lättar upp kontrastrika bilder. Men vad händer med det som skedde innan? För att inte tala om efteråt? Två år senare upplever Oslo en av de första riktiga sommardagarna. Blont skägg i närbild. Norge är ledigt. Eller i alla fall slutat prata. Han suckar. Raymond Johansen mörknar.