Guide til talsystem. Sidan ei datamaskin er basert på såkalla binær algebra, bør ein programmerar kunne skjønne korleis ulike talsystem basert på det binære talsystemet fungerer. Korleis gjer me det leselig for menneske, og korleis reknar me med andre talsystem enn me er vane med? Me er alle opplærte til å nytte eit talsystem som baserer seg på eit grunntal 10. Dette fell naturleg for oss, mest sannsynleg fordi me har 10 fingre, og eit titalssystem gjer det då svært lett å telje ved hjelp av fingrane.
Fordi me er vane til å lese tal som om dei høyrer til titalssystemet; det binære talet 1001 vil dei fleste lese som om "tusen og ein", medan den korrekte uttalen vil vere "ein-null-null-ein". Datamaskiner baserer seg som sagt på totalssystemet, eller binære tal. Store delar av denne gjennomgangen krever ein del matematisk innsikt, men det bør vere mogleg å følgje den sjølv om ein ikkje har spesiell utdanning i matematikk. Welcome to the Electronics Club. Appendix 3 - Pin Configuration of 74 Series Integrated Circuits On GlobalSpec.
Boolean arithmetic : BOOLEAN ALGEBRA. Let us begin our exploration of Boolean algebra by adding numbers together: The first three sums make perfect sense to anyone familiar with elementary addition. The last sum, though, is quite possibly responsible for more confusion than any other single statement in digital electronics, because it seems to run contrary to the basic principles of mathematics.
Well, it does contradict principles of addition for real numbers, but not for Boolean numbers. Remember that in the world of Boolean algebra, there are only two possible values for any quantity and for any arithmetic operation: 1 or 0. There is no such thing as "2" within the scope of Boolean values. Since the sum "1 + 1" certainly isn't 0, it must be 1 by process of elimination.
It does not matter how many or few terms we add together, either. Take a close look at the two-term sums in the first set of equations. There is no such thing as subtraction in the realm of Boolean mathematics. Store norske leksikon - digitalteknikk. Digitalteknikk, den delen av elektronikken som har å gjøre med lagring, forsyning, overføring og bearbeiding av digitaldata og digitale signal. I digitalteknikken benyttes digitale kretser, dvs. elektroniske kretser som behandler binære dataelementer, kalt bit.
Et binært dataelement representeres i en digital krets som en elektrisk spenning som kan innta to forskjellige verdier. Digitaldata representeres med et sett med bit. Digitaldata med 256 forskjellige mulige verdier kan representeres med 8 bit, fordi 28 (2^8) = 256. Et datasett med åtte-bit kalles vanligvis "byte", og det er vanlig å angi størrelsen på en fil på datamaskinen i antall byte. (På grunn av feil i stilsettet må superskrift skrives med ^ i en periode.) SI-prefiks i digitalteknikken I digitalteknikk benyttes en avvikende definisjon av SI-prefiksene. 1 kbyte = 1.024 byte. Digitale kretser En digital krets er sammensatt av logiske porter som utfører logiske operasjoner som f.eks.
Digitale kretser bygges som integrerte kretser. Welcome to Play-Hookey!