Longform candid interviews with music producers and audio engineers covering mixing, mastering, recording and music production. Sister Rosetta Tharpe - Didn't It Rain. MARY LOU WILLIAMS: THE LADY WHO SWINGS THE BAND - TPFF 2016 TRAILER. Ryan Adams’s 1989 and the mansplaining of Taylor Swift. When I first heard that Ryan Adams was covering the entirety of Taylor Swift’s Eighties pop-inspired album 1989 in his troubled troubadour style, I thought of Butch Walker’s “You Belong With Me”, a stripped-back cover of Swift’s 2009 single I stumbled across on Spotify as a teenager.
Around the same time, I found a compilation album called Guilt by Association: a smugly ironic affair that sees indie artists like Devendra Banhart and The Concretes cover bands like Destiny’s Child and Take That. The album’s titular pun rests on the assumption that pop artists are insincere and embarrassing; guilty pleasures that can only be truly redeemed by the authenticity of more alternative singers. Of course, this is a fairly unsophisticated, derivative approach to music. Pop songs are not inherently devoid of meaning, and alternative genres are not deep by default. Kommentar om mediedekninga etter spellemann jan 17. Bjork Pitchfork interview: She’s tired of not getting credit for her music, just like MIA, Taylor Swift, Neko Case, Solange Knowles, Grimes, more.
Photo illustration by Juliana Jiménez Jaramillo.
Photos byBen Gabbe/Getty Images for Soho House;Vittorio Zunino Celotto/Getty Images; ChinaFotoPress/Getty Images;Mark Horton/WireImage;Roger Kisby/Getty Images Pitchfork published a new interview with Björk on Wednesday, and in it she speaks powerfully about the kind of sexism she’s faced in her career. Asked by Jessica Hopper about early reports that Arca was the “sole producer” on her new album rather than, as Arca later clarified, a co-producer, Björk opened up about how she’s been denied due credit for the production on her albums again and again. “I didn’t want to talk about that kind of thing for 10 years,” she said, “but then I thought, ‘You’re a coward if you don’t stand up.
Where Are All the Women Producers? Here Are 5 Famous Ones. En kvinnelig artist? Glöm inte bort oss när historien skrivs. Nu har kvinnorna fått nog av att bli bortglömda i musikhistorieböckerna.
Nina Persson, Robyn, Lisa Nilsson, Marit Bergman, Titiyo Jah och Lykke li är några av de 157 artister som skrivit under uppropet. Det gjelder bare å høre etter: kvinnelige komponister leverer, igjen og igjen. Norges tyngste symfoniorkester spilte bort anledningen til å gjøre noe ut av jubileet for kvinners stemmerett i 2013.
På den tiden jobbet til gjengjeld Alex Taylor med det i orkesteret i Kristiansand, og sporet opp flere gode verk av kvinner. Når han nå er blitt kunstnerisk plansjef i Oslo, kan vi høste fruktene av innsatsen. Etterlengtet i 100 år Torsdag fremførte Oslo-Filharmonien for første gang i historien Lili Boulangers Faust et Hélène. Det var på tide. Beyonce - Single Ladies Live Rehearsal. Kjønnsbalanse og Schreinspikka tøv - Dagbladet. I disse dager blåser det friskt rundt spørsmålet om kjønn i norsk musikkbransje,og om det er verdt å debattere eller ei.
Utgangspunktet er et ordskifte i Klassekampen, der jeg i en kronikk etterspør mer bevisste holdninger til kjønnsbalanse i norsk musikkbransje. Innspillet har blitt fulgt opp med kommentarer fra mangeårig musikkjournalist Arild Rønsen, og nå i helgen også av musiker og skribent Knut Schreiner. I sistnevntes usedvanlige sleivete essay i Dagbladet kunne vi lære noe om hvordan ironi funker best når det sparkes oppover, og innholdet demonstrerte ellers liten vilje til å anerkjenne problemstillingen. Dette fikk Natt&Dags musikkredaktør Malin Kulseth til å ta til orde, og oppklare hva denne debatten faktisk dreier seg om: Nei, det er ikke utelukkende «gutta som har skylda» i at det er skjev kjønnsbalanse i norsk musikkliv. Det er noe alle kan bidra til å gjøre noe med, og alle vil tjene på det. But Seriously, Folks... - Dagbladet. Det var ikke alle som forstod «Spinal Tap» da den kom på kino i 1984.
Det krevdes en viss oversikt over feltet for å forstå alle internvitsene i «Hjelp vi er i popbransjen», som var den norske tittelen. Og nettopp fordi «Spinal Tap» ligger så nært opptil virkeligheten at den kan framstå som en vanlig «Rockumentary», har den tålt tidens tann og står igjen som tidenes kultfilm. Men ikke bare dét; en viktig nyanse ved «Tap»s storhet, er at det skinner gjennom at folka bak filmen har kjærlighet til og fascinasjon for feltet de parodierer. Mannesmak og kvinnesak - Dagbladet.
På trykk i henholdsvis Dagbladet og Klassekampen lørdag kommenterer Knut Schreiner og Arild Rønsen hvor unødvendig det er å sette kjønnsbalanse i musikkbransjen på dagsorden.
Schreiner forklarer på Twitter at målet med kronikken (eller var det et essay?) Var å «parodiere og virkelighetsteste en fjern debatt». Det er klart debatten er fjern og irrelevant for Schreiner og Rønsen; de er begge menn og nærmere slutten av karrieren enn begynnelsen. Schreiners harselas med arbeidet for kjønnsbalanse i musikklivet oppleves i beste fall som syrlig humor av guttegjengen hans, men for en annen passiv gruppe avislesere klarer han å sette sinn i kok og gi et feilaktig bilde av hva dette arbeidet faktisk innebærer. Han gir blod på tann til dem som fra før ikke anerkjenner problematikken, og som på linje med for eksempel Rønsen mener at kvinner rett og slett ikke er gode nok musikere.
Denne debatten handler ikke først og fremst om neste års headlinere på Øyafestivalen. Gubbeveldet i musikken - Dagbladet. Festivalsesongen er i gang for fullt.
Idet Haugen-brødrene sover skulder mot skulder på et lavtflyvende Widerøe-fly over fjord og fjell, på vei til neste Hellbillies-gig, reises debatt om problemet som tydeliggjøres for hvert år: kjønnsfordelingen på norske festivalscener. Kvinner er godt representert i musikkorganisasjonene, med lederposisjoner i Gramart, NOPA Norsk Rockeforbund og Music Norway. De siste ti årene har man sett en dreining mot konsertøkonomi som bransjens viktigste inntekt generelt, og en eksplosjon i antallet norske festivaler spesielt. Den kulturelle verdien disse tillegges, og den økonomiske gevinsten de har for musikere, har gjort artistyrket mer prestisjefylt og en potensielt tryggere karrierevei enn tidligere. Røsk opp i gubbeveldet! Hvordan kan den mannstunge norske musikkbransjen ta grep for å få opp andelen kvinnelige artister?
Kronikk Festivalsommeren nærmer seg, og den stadig tilbakevendende sesongbaserte debatten om kvinneandel på festivaler er fremdeles hyperaktuell, da tallene er skremmende lave. Så hva er nytt av året? La oss se nærmere på et par konkrete eksempler: Menn som ikke liker karrierekvinner - www.tankesmienagenda.no. Les hele rapporten om studien her: Menn som ikke liker karrierekvinner (åpner en .pdf fil på 829kb) Se en kort film om studien via vår Facebook side.
Av Ketil Raknes og Tarje Gaustad, høyskolelektorer ved Markedshøyskolen. Kronikken stod på trykk i Verdens Gang fredag 6/3/2015. At kvinner som gjør karriere i næringslivet møter andre krav og forventninger enn menn er et omdiskutert fenomen. I boken Lean In sier Facebook-sjef Sheryl Sandberg at «jo mer suksess en mann har, jo bedre likt er han. For å begrunne påstanden viser hun til en eksperimentell studie som ble gjort på amerikanske business-studenter første gang i 2003. Resultatene av eksperimentet var oppsiktsvekkende: Studentene vurderte Heidi og Howard som akkurat like kompetente.
I februar 2015 gjennomførte Markedshøyskolen i samarbeid med tankesmien Agenda et eksperiment der vi prøvde ut studien på norske studenter. She Bop: The definitive history of women in popular music. Revised third edition: Lucy O'Brien: 0884088895372: Amazon.com: Books. Musikkogkjonn iutakt. Plot without conflict - western vs eastern narrative.