background preloader

Programmering

Facebook Twitter

Kodu. Senter for IKT i utdanningen. - Det er mye flott matte i «Angry Birds» - Det er mange som lærer matematikk gjennom formler og regler, uten at de helt skjønner hvorfor reglene er som de er. Da blir matte et strevefag, sier Håvard Tjora. - Ikke si til barnet: «Det er ikke rart du ikke skjønner matte, det gjorde ikke jeg heller». Mange prater om mattekunnskaper eller evnen til å tilegne seg faget som genetikk, det er jeg helt uenig i, legger han til. Tjora er lærer, forfatter og kjent fra TV-programmene «Blanke ark» som inspirerte elever til finne veien tilbake til skolemotivasjon og kunnskapslyst.

Han mener forskjellen på en elev som tar matte lett og en som ikke gjør det, er at førstnevnte tør å prøve ut og føler seg frem. Brenner for matte - Formidle en glede rundt mattefaget, uttrykk det med kropp og ord, sier lektor og e-læreren ved Bjørgvin videregående skole i Bergen, Elisabeth Engum. De to lærerne har det til felles at de brenner for økt forståelse og læring i mattefaget, dessuten brenner de for å få den gode relasjonen til elevene.

Koding på skolen kan fikse IT-bransjens kvinneproblem – NRK Hordaland – Lokale nyheter, TV og radio. Bare 19 prosent av dem som jobbet i IT-bransjen mellom 2016 og 2017 var kvinner.

Koding på skolen kan fikse IT-bransjens kvinneproblem – NRK Hordaland – Lokale nyheter, TV og radio

Det viser en undersøkelse gjennomført av Kantar TNS. I mange har bransjen slitt med å få opp kvinneandelen. – For at jenter skal begynne å jobbe i IT-selskap, må de ha en utdannelse i sektoren, sier student Hege Krokås Borge ved NTNU. Hun går siste året på master i kommunikasjonsteknologi, og er en av kun tolv jenter på en linje med 50 studenter. Hun forteller at det begynner flere jenter på studiet i dag enn da hun selv begynte. Oslofjortiser lærer kidsa koding - Digi.no. – Vi gjør det bedre enn voksne, siden vi ikke er så gamle selv, mener niendeklassingene Kasper Karlsen og Suliman Waqar.

Oslofjortiser lærer kidsa koding - Digi.no

Men de gjør også noen nye erfaringer. – Jeg har fått ny respekt for lærerne mine – Noen ganger blir det litt slitsomt. Jeg har fått ny respekt for lærerne mine, sier niendeklassing Kasper Karlsen. Han og Suliman Waqar har vært instruktører for fire runder med kurs allerede, og er i gang med sitt femte. To kodefluer i en smekk For et par år siden ble innført nasjonalt forsøk med programmering som valgfag på ungdomstrinnet. Dermed var det lyse hoder i Utdanningsetaten som slo dette sammen: Niende- og tiendeklassinger som hadde programmering i valgfag ble rekruttert til undervisningen av fjerdeklassingene. Det har vært stor suksess, forteller leder for aktivitetsskolen på Kastellet, Monica Kyvåg. Kronikk i Dagens Næringsliv: Koding må til om alle skal med. Denne kronikken stod på trykk i Dagens Næringsliv 26.1.2018.

Kronikk i Dagens Næringsliv: Koding må til om alle skal med

Det er verdt å bemerke at DN utfordret Kunnskapsministeren på innholdet i en reportasje i samme nummer, hvorpå minister Jan Tore Sanner mente at vi burde starte koding i 1. klasse! Den 19. Januar publiserte DN en kronikk av Simen Gaure og Eric Nævdal der de på et veldig merkelig grunnlag argumenterer mot at barn skal lære seg programmering. Artikkelforfatterne skriver at økonomer og andre som «ikke har greie på hva de snakker om» mener at barn bør lære å programmere. Jeg skal ikke kommentere påstanden om kunnskapsløshet. Vi må gi barna en god start i en digital verden Vi lever i en digital verden der omtrent alt som skjer rundt oss styres av dataprogrammer. Mestringsfølelse og skaperglede med koding! Ved å programmere lærer barna at hvis det er noe de ikke liker, kan de endre det. Vi havner bak resten av Europa om vi ikke tar grep.

Før vi programmerer i skolen.. Dette innlegget er et hastig forsøk på å oppsummere fire års arbeid med programmering i skolen.

Før vi programmerer i skolen..

Man skulle kanskje tro at det er en enkel sak? Man har elever, man har datamaskiner, man har gode nybegynnerspråk som Scratch og Kodu, og noen elever som kan litt fra før – her er det vel bare å sette i gang? Politikere og beslutningstakere elsker ofte enkle løsninger og oppskrifter. Vi som liker å påvirke politisk er også flinke til å servere slike enkle løsninger. Bakrusen kommer ofte når det skal gjøres, for skole er muligens den mest kompliserte samfunnsinstitusjonen vi har. Foto: Pedkonsult Skolefolk har ikke stått på barrikadene for å få programmering inn i skolen. La oss starte med et vanskelig ord: Didaktikk. Didaktikk kretser rundt tre spørsmål: hva, hvorfor og hvordan. Hvorfor er ikke programmering en del av matematikkfaget? Mer koding og teknologi inn i skolen. I dag la regjeringen frem en ny digital strategi for grunnskolen og videregående opplæring. – Vi vil at forståelse for koding og teknologi skal inn i læreplanene allerede fra barneskolen.

Mer koding og teknologi inn i skolen

Med denne strategien peker vi inn i et nytt tiår for norsk skole, sier statsminister Erna Solberg. Statsminister Erna Solberg, kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og barne- og likestillingsminister Solveig Horne la i dag frem strategien Framtid, fornyelse og digitalisering. Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen 2017-2021. – Denne uken har over 60 000 norske seksåringer begynt på skolen.

Mange av dem kommer til å jobbe i yrker vi ennå ikke vet hva er. Koding for alle eleverI den nye digitaliseringsstrategien er et av tiltakene å gi alle elever opplæring i teknologi. . – Vi har startet et omfattende arbeid med å fornye alle skolens fag og læreplaner. Hvorfor er programmering i skolen viktig? Programmering uten datamaskin. Programmering i skolan – Entydiga instruktioner.