background preloader

IKT i skolen

Facebook Twitter

Omvendt undervisning, videovurdering

10 nettsteder du kan bruke i norsk. Her er 10 gode nettsteder du kan bruke i norsk. På nettstedene under finner mange gode ressurser som du kan la deg inspirere av eller ta i bruk i klasserommet med én gang. Lykke til! TidsåndInnholdet i denne nettressursen er samlet av Merete Morken Andersen i forbindelse med boka "Blodet i årene - Amalie Skram og hennes tid" (Spartacus, 2018). Merete Morken Andersen er forfatter og førsteamanuensis i faglitterær skriving ved Universitetet i Sørøs-Norge. Nettstedet er bygget opp som en tidslinjen som inneholder drøyt seks tusen hendelser knyttet til skandinavisk kulturhistorie, og den vokser daglig.

Den kan sorteres på ulike vis, og du er velkommen til å bruke den til å utforske personer, steder, temaer og hendelser slik du selv ønsker. Lokalhistorie og sagn er viktige kilder til forståelse av både seg selv og hvor man kommer fra. I det digitale sagnkartet er hvert av sagnene i samlingen plassert på det stedet i Norgeskartet hvor det ble samlet inn. Foreningen !

Foreningen ! Foreningen ! Ressurser / Digitaldidaktikk. Paper.li – Lag din personlige avis | Viralcrush. Drømmer du om å være redaktør for din helt egen avis eller magasin? Da bør du benytte deg av denne tjenesten. Paper.li skaper nemlig en online avis med artikler og innhold hentet fra dine feeds på sosiale medier, og det er du som tar de endelige avgjørelsene og bestemmer hva som blir publisert i din personlige publikasjon. Hvorfor burde du benytte deg av Paper.li? Først og fremst, du får tilgang på en avis som er fylt med innhold du faktisk synes er interessant.Du får muligheten til å være kreative, og samtidig dele artikler du synes er interessante og viktige med dine lesere. Og alle vet at «sharing is caring».Det er en god måte å oppdage artikler du kanskje eller ville gått glipp av i løpet av uken og du passer på at du er oppdatert på aktuelle temaer innenfor dine interesse/jobb områder.Andre vil sannsynligvis sette pris på at du verdsetter deres arbeid og hjelper dem å spre det, og dermed vil de dele den videre med sine følgere.

Så, hvordan fungerer det egentlig? Omvendt undervisning. Tett oppfølging gjev best læring, hevdar forskarane. Sjå korleis skular bruker enkle videoar for å førebu elevane. Målet er klassesituasjonar med tid til oppfølging av meir motiverte elevar. Kva er omvendt undervisning? To amerikanske kjemilærarar, Jonathan Bergmann og Aaron Sams, brukte mykje tid på å undervise allereie gjennomgåtte tema om att for elevar som hadde vore borte frå skulen. Dette var ressurskrevjande og frustrerande. Omvendt undervisning er ein praksis basert på desse røynslene. Omvendt undervisning er ofte basert på video, men kan også skje ved hjelp av podcast, e-bøker, nettsamfunn og liknande.

Kvifor omvendt undervisning? Den norske Horizon-rapporten frå 2013 understrekar at elevane gjennom omvendt undervisning kan tilpasse innhaldet frå læraren til sitt eige tempo. Då Bergmann brukte omvendt undervisning, opplevde han at elevane stilte betre spørsmål i klasserommet og tenkte grundigare gjennom innhaldet. Aukande bruk Det fungerer bra. Omvendt undervisning som supplement. The Flipped Classroom: Pro and Con. In 2012, I attended the ISTE conference in San Diego, CA. While I was only there for about 36 hours, it was easy for me to pick up on one of the hottest topics for the three-day event.

The "flipped classroom" was being discussed in social lounges, in conference sessions, on the exhibit floor, on the hashtag and even at dinner. People wanted to know what it was, what it wasn't, how it's done and why it works. Others wanted to sing its praises and often included a vignette about how it works in their classroom and how it transformed learning for their students.

Still others railed that the model is nothing transformative at all and that it still emphasizes sage-on-the-stage direct instruction rather than student-centered learning. What It Is The authors go on to explain that the model is a mixture of direct instruction and constructivism, that it makes it easier for students who may have missed class to keep up because they can watch the videos at any time. What It Isn't Why It Works.

Vurderingstips 20: Bruk video når du vurderer | Vurderingspraksis. En effektiv måte å gi elever en tilbakemelding på skriftlige arbeider er å spille inn vurderingen som en film. Da kan man få vist direkte i teksten hva man ønsker å formidle til eleven, uten at man må bruke av felles undervisningstid til å gi tilbakemeldingene. Samtidig blir vurderingen tatt vare på slik at den kan tas frem igjen ved behov. Fordeler: – En film vil kunne nå flere elever enn en ren skriftlig tilbakemelding – Man unngår å bruke av fellestiden man har med elevene – Elevene har mulighet til å se tilbakemeldingen flere ganger hvis de har behov for det.

For å spille inn film er det enkelt å bruke programmet Screencast-o-matic, som jeg har omtalt tidligere i bloggen. Dette tipset er inspirert av to andre blogginnlegg,hvor det også finnes eksempler på hvordan vurdering på film kan se ut:: Maren Lie Malmo: Vurderingspraksis | Vurdering for læring i praksis. Hvordan gi best mulig tilbakemelding? Videoretting som alternativ | Mitt Klasserom. By Som en forlengelse av det forrige innlegget i bloggen “Mye å rette? Verktøy for effektivt rettearbeid” har jeg lyst til å fortelle dere om videoretting. Jeg har prøvd mange ulike måter for å gi best mulig tilbakemelding på skriftlig arbeid, alt fra den tradisjonelle røde pennen til det dere skal få høre mer om i dag – nemlig videoretting.

Dette lærte jeg også om hos Jaspreet Gloppen. For å gjennomføre en videoretting av elevtekst trenger man skjerm- og lydopptak, for eksempel ved hjelp av programmet Screencast-O-Matic (gratis nedlasting) eller Jing (også gratis nedlasting). Når jeg retter elevtekster føler jeg ofte at jeg får veldig mye på hjertet, positivt så vel som negativt, og videorettingen har gjort at jeg kan få gjennomført en slags “fagsamtale” med elevene uten at vi bruker av undervisningstiden. Jeg har fått noen spørsmål om gjennomføringen av videorettingen, nærmere bestemt tidsbruken vs. effekten/nytten elevene gir uttrykk for. Hensiktsmessig bruk av IKT i klasserommet. I denne delen rettes søkelyset mot ulike strategier for å sikre en målrettet og god faglig bruk av IKT i elevenes læringsarbeid. Denne veilederen er et supplement til Utdanningsdirektoratets mer generelle ressurser knyttet til klasseledelse, og et refleksjonsgrunnlag rundt digitale ressurser og læremidler. 3.1 Klasseledelse –tydelighet og gode relasjoner Teknologirike klasserom utfordrer klasseledelse, struktur og undervisning, men det kan også støtte lærerens ledelse og gi mer variert og tilpasset undervisning.

Tydelig klasseledelse er viktig for å fremme eleveneslæringsutbytte og for å unngå utenomfaglig bruk når IKT er integrert i undervisningen. Lærerens autoritet og relasjon til elevene er viktigere og mer krevende i en digital hverdag. Informasjon,kommunikasjon og relasjoner av en helt ny karakter preger klasserommet når elevene får tilgang til ulike digitale kanaler. Dette gjelder i skolesamfunnet og i klasserommet, både faglig og sosialt. 3.2 Klasserommet 3.3 Undervisning Eksempel: