Social Media and Body Images. Vet du hva en «healthie» er? KK.NO: Du vet hva en selfie er.
Men nå har vi altså begynt å snakke om undersjangre. Og healthien er den «sunne» varianten. Forsker på estetikk og visuell kommunikasjon Bent Fausing, definerer en healthie slik: Kroppen er i sentrum. Ofte portrettert rett før eller rett etter trening – og mer eller mindre avkledd, slik at vi kan telle musklene på magen og ane hvor spenstig rumpa er. – Det er ikke bare en kropp du viser fram.
I samarbeid med Spis & Drikk-festivalen Så neste gang du undrer på hvorfor en av Facebook-vennene dine nok en gang poserer i stramme treningsbukser og en liten topp, vet du svaret: Vedkommende vil vise verden at han eller hun har alt under kontroll. LES OGSÅ: Doper seg til perfekt kropp Tegn på suksess – Den perfekte kroppen signaliserer at du har oppnådd det som skal til for å fungere i samfunnet.
Psykolog Lars Lundmann interesserer seg for personlighet og narsissisme, og han er heller ikke i tvil om hva det er vi ønsker å oppnå når vi legger ut en healthie. her hjemme. Dette gjør sosiale medier med selvbildet vårt. KK.NO: Vi deler bilder av dagens sunne frokost, dokumenterer at vi er på treningssenteret for å vedlikeholde drømmekroppen, og skryter av morsomme opplevelser vi har med venner og bekjente.
Profilbildet må også skiftes ofte, og vi tar stadig nye selfies slik at vi alltid viser den beste utgaven av oss selv. Det høres fryktelig slitsomt ut. Likevel er det mange av oss som gjør dette daglig, kanskje til og med uten å tenke over det. Det har nemlig blitt en naturlig del av vår hverdag, og vårt eget selvbilde er ofte den tapende part. I samarbeid med COOP PRIX Svein Øverland er psykologspesialist og ekspert på unges psykiske helse og bruk av sosiale medier. Ungdommens uskrevne regler for sosiale medier: - Hvis du skifter profilbildet ditt for ofte kan du bli stemplet som «attention whore» Nylig kunne man i NY Times lese om ungdommers uskrevne regler for Instagram.
Artikkelen belyste hvilke komplekse regler ungdom må forholde seg til når det gjelder hvor sexy de kan fremstå på bilder, hvor ofte det er greit å oppdatere statusen sin og hva det er ok å dele med andre. Fagsjef i UNICEF og ekspert på mobbing, Kristin Oudmayer, sier det er godt kjent at denne typen uskrevne regler også eksisterer blant norske ungdommer. – Det råder en sterk selvjustis, men også gruppejustis når det gjelder hva som er innafor å legge ut og ikke, sier hun. – En regel er at man for eksempel ikke skal skifte profilbilde for ofte, da kan du risikere å bli stemplet som «attention seeker» eller «attention whore». – Du skal ikke være for sexy, da blir du sett ned på. . – Ett unntak når det gjelder selvskryt er trening, men heller ikke det skal man poste for ofte om. LES OGSÅ: Dette gjør sosiale medier med selvbildet vårt Livredde for å drite seg ut i sosiale medier Lett å bli dømt om man viser for mye hud.
Kropp og avsky - Ytring. Helene Guåker er spaltist i Ytring, på radio og nett.
Sommeren 1998. Jeg er femten år og har fått meg kjæreste. En jeg veit at jeg kommer til å ligge med. Jeg tenker ikke på hår på leggene, det krusete underlivet eller hvordan kjønnsleppene mine ser ut. Jeg tenker bare på at jeg snart skal pule for første gang. Femten år seinere står jeg i dusjen i garderoben til svømmehallen. . – Hva er det som er så jævla artig, spør jeg. De svarer: – Du. Nytt latterbrøl. – Ja, det kommer dere til å få når dere blir store også, svarer jeg. Slik påvirkes ungdoms selvbilde av sosiale medier.
Det er en tydelig økning i jenter som ikke er fornøyd med sin egen kropp, ifølge en fersk undersøkelse utført av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring ( NOVA). 12 prosent av de unge jentene som har deltatt i undersøkelsen, har et negativt selvbilde.
Dette er en nesten en dobling på tre år. I 2010 var tallet 7 prosent. Ungdomsundersøkelsen i Stavanger, som ble gjennomført i 2013 viser også at 17 prosent av jentene har et negativt kroppsbilde, mot 12 prosent i 2010. Tallene er basert på besvarelsen til nærmere 5000 ungdommer. Dømmer ut i fra utseende Christina Tandrevold (16) og Gitte Krohn-Pettersen (15) er begge elever ved Austbø skole i Stavanger. . – Gjennom Instagram ser man hvor fine andre er. Hun opplever at ungdom som får få «likes» gjennom sosiale medier blir sett ned på. – Ungdom ønsker å legge ut vellykkede bilder av seg selv fordi man blir dømt ut i fra utseende av andre. Økt trykk utenfra.