Norsk grammatikk - info. Norsk grammatikk. Her på berget. Institutt for lingvistiske og nordiske studier - Norsk grammatikk for internasjonale studenter. Substantiv - hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn? Substantiv er navn på personer, ting, egenskaper og handlinger.
Substantiv på norsk kan ha tre kjønn: Hankjønn: en gutt, en bil, en sofa, en elg, en stol Hunkjønn: ei jente, ei lampe, ei dør, ei klokke, ei uke Intetkjønn: et hus, et eple, et glass, et minutt, et vindu Det er ikke lett å se hvilket kjønn et ord har. De fleste hankjønnssubstantiv bøyes slik. Hankjønnssubstantiv får en foran seg i ubestemt form entall. Det finnes noen unntak. Substantiv som slutter på -er får bare en ekstra -e i ubestemt form flertall, og endelsen -ne i bestemt form flertall. Substantiv som ender på -el får sammentrekning i flertall. Noen substantiv skifter vokal i flertall, og må pugges. Det finnes også noen substantiv som ikke får endelse i ubestemt form flertall. De fleste substantiv i hunkjønn bøyes slik. NB! Noen hunkjønnsubstantiv skifter vokal i flertall. Noen hunkjønnsord bøyes helt spesielt og må pugges.
Vi deler substantiv i intetkjønn i to grupper: 1)De som har bare én stavelse. Verb. Verb forteller oss hva som skjer.
Flodhesten hopper. Kaninen løper. Mannen leser. Mannen sykler. I norsk bøyes verbene i tid. Infinitiv Infinitiv er den formen vi bruker når vi skal slå opp et verb i en ordbok. Presens Presens brukes vanligvis om nåtid. Presens brukes også når vi skal fortelle om noe som skjer ofte eller alltid. Preteritum Preteritum er en av tidene vi kan bruke til å fortelle om fortid. Perfektum Perfektum er en annen verbtid vi kan bruke til å fortelle om fortid. 1) Vi kan bruke perfektum når noe begynte i fortida, fortsetter i nåtid og vil fortsette i framtida. 2) Vi kan bruke perfektum når noe har skjedd og er avsluttet i fortida, men ikke vet akkurat når det skjedde.
Futurum Når vi skal snakke om noe som skal skje bruker vi futurum. Grunnleggende om ordstilling i norsk I. Norsk er et SVO språk.
Det betyr at vi bygger setninger med formen S (subjekt) - V (verbal) - O (objekt). Subjekt, verbal og objekt er det vi kaller setningsledd. SVO er samme form som vi finner i blant annet engelsk og fransk. Eksempel: Jeg (S) har (V) en hund (O). I (S) have (V) a dog (O). J' (S) ai (V) un chien (O). Men norsk er også et V2 -språk. Vi kan også ha subjekter som består av flere ord: Mannen min (S) klipper (V) gresset (O). "Mannen min" (mannen + min) er to ord, men verbalet "klipper" står fortsatt på plass nr. 2. Mannen med de grønne øynene og det mørke håret (S) synger (V) en sang (O). I eksempelet over har vi et veldig langt subjekt. Mannen med de grønne øynene = han Han (S) synger (V) en sang (O).