Medier i endring - Medielabben. Tilpasser innholdet til hver enkelt.
Mediene har alltid vært i endring. Men de siste årene har endringene skjedd raskere og med større effekt enn noen hadde sett for seg. Skrevet av Svein Brurås, professor i journalistikk ved Høgskolen i Volda og Silje Thalberg, journalist og lærer Vi har fått en helt ny mediesituasjon i Norge. Endringene kan for enkelhets skyld samles i tre stikkord: Teknologi ØkonomiMediebruk Teknologi Tidligere var det kostbart og krevende å starte og drive et massemedium. Les også: Her er den nye kjendistrenden: Avslører nyheter på blogg Økonomi Når de tradisjonelle mediene mister publikum, mister de også inntekter. Mediebruk «Internettgenerasjonen» skaffer seg nyheter på andre måter enn tidligere, ikke minst på sosiale medier. Mens norske mediehus satser digitalt for å nå ungdom, går verdens yngste redaktør, Elise By Olsen, motsatt vei. Sosiale medier Facebook, Instagram, Snapchat og andre sosiale medier produserer ikke innhold selv.
Personalisering. Barn og unges mediebruk. Barn og unges mediebruk har endret seg svært mye de senere årene. Barna bruker nye og andre medier, de sosiale rammene rundt bruken er endret, og tidsbruken har økt kraftig. De nye medievanene gir nye muligheter for utvikling og læring, men også nye utfordringer. Barn og unge er eksempelvis i økende grad utsatt for mobbing og diskriminering på nett. Tidsbruk til medier og andre aktiviteter Barn og unge fra 9 til 16 år bruker fremdeles mye tid sammen med venner og familie.
Bruk av ulike medier Andel unge som bruker mer enn en time på ulike medier en gjennomsnittsdag. Andel som bruker minst tre timer daglig foran en skjerm - etter kjønn og klassetrinn. 2014 Tallene i denne figuren er hentet fra NOVAs Ungdata-undersøkelser i perioden 2012-2014. Andelen gutter og jenter som bruker minst tre timer foran en skjerm hver dag, øker for hvert skoletrinn (NOVA 2015). Internett, mobiltelefon og sosiale medier. Matte-suksess med nivådelt undervisning. Hege Tunstad journalist i Gemini.no Onsdag 09. januar 2013 kl. 05:00 I samarbeid med NTNU (Foto: www.photos.com) Loven sier at alle elever skal få undervisning tilpasset sitt nivå. Men hvordan er det best å gjøre dette i praksis?
Ingeborg Ranøyen har nylig gjennomført mastergrad ved NTNU, der hun undersøkte hvordan skoleelever oppfatter matematikken i naturfaget. Det betyr at én elev kan være klar for ungdomsskolepensum samtidig som en annen i klassen er på fjerdeklassenivå. Ranøyen er realfaglærer på Blussuvoll ungdomsskole og er tilknyttet NTNUs skolelaboratorium som tilbyr kompetanseutvikling for lærere i grunnskolen og videregående skole. Deler klassen inn i nivåer Realfaglektoren Marianne Sletbakk på Strinda videregående skole har veldig god erfaring med differensiert undervisning. – Vi deler inn elevene etter nivå i første klasse, enten de velger den teoretiske eller den praktiske matematikken forteller hun. – Strinda-modellen er en nokså enkel modell. Mindre mattehat, bedre resultater. 12 Easy Ways to Use Technology in the Classroom, Even for Technophobic Teachers.
Everyone wants teachers to use technology in the classroom. But you're busy -- meeting standards, prepping students for tests -- and maybe you’re not too fond of computers, anyway. Never fear – there are easy ways to bring your classroom up-to-date, technologically. Do you have a iPad in your classroom for your use? How about iPads for students to use? Could you get a classroom iPad? What kind of Internet access is available at your school? What do you have to do to get Ipads for your students? Also try to find a technology “mentor” on campus – the computer teacher or just another teacher who uses technology more than you do. Perfect Ed Tech Activities for Beginners Do a PowerPoint “Game Show Review” Many tech-savvy teachers have used Microsoft PowerPoint to create review games based on famous game shows, including “Jeopardy! Have students complete a written classroom activity as if it was online. Ever have your students write a diary from the perspective of a character or famous person?
Programmering i skolen. Hvorfor er programmering i skolen viktig? Hvordan fremstilles egentlig dataspill i læringssammenheng i avisene? Før sommeren intervjuet JoinGame Lars Skancke om sin masteroppgave om bruk av digitale spill knyttet til læring og undervisning.
Han intervjuet tre rektorer som hadde ulike erfaringer og meninger til videospill både generelt og knyttet til undervisning. Det som kom frem av forskningen var at rektorene var nysgjerrige, interesserte, skeptiske og også usikre på hvordan god bruk av videospill faktisk fungerte i skolesammenheng. Helga Sigurdardottir begynte i 2011 på en stipendiatstilling innen «spillbasert læring» ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. De siste månedene har hun forsket på hvordan dataspill i læringssammenheng fremstilles i fire av Norges største aviser; Aftenposten, VG, Klassekampen, Dagens Næringsliv og Trønderavisa. Helga Sigurdardottir Hva inspirerte deg til å begynne dette prosjektet?
- Min bakgrunn er antropologi og pedagogikk.